FINN FLERE SVAR I FAQ

DEKKBETEGNELSER

Lær hva teksten, tallene og merkene på dekket betyr.

1. 1. Dekkprodusent (Merke)
2. 2. Profilbetegnelse / Dekktype
3. 3. Dekkets gjennomsnittsbredde i mm 
4. 4. Dekkprofil (relasjonen mellom dekkets høyde og bredde i %)
5. 5. Radialdekk
6. 6. Felgdimensjon i tommer 
7. 7. Belastningsindeks (Li) som angir dekkets trekkevne 
8. 8. Hastighetsindeks
9. 9. Uten innerslange (TL (Tube Less) = slangeløst dekk) 
10. 10. Produksjonsdato (XX=uke, X=år, >=9. dekade)
11. 11. Slitasjeindikator - viser når dekket er slitt (1,6 mm) 
12. 12. Tilleggsbetegnelse for dekk med høyere trekkevne, (RF) Reinforced 
13. 13. Informasjon om vinter- og helårsdekk (M+S) 

Kilde: Reifenfibel, første opplag 1999, Sveits
Copyright by Bridgestone, Continental, Dunlop, Goodyear, Michelin, Pirelli

Merking

På dekksiden finnes det forskjellige koder og merkinger. Bland dem kan du finne dekkdimensjonen.

Dekkdimensjon

Den tekniske dekkutførelsen fastsettes av §36 i StVZO. Personbildekk normaliseres etter den europeiske forskriften ECE-R 30. Dette gjelder særlig innskriften på dekksiden, som gir opplysning om dekkets viktigste data. Bland disse finnes det de viktigste opplysningene for bilkjøreren. Normene kraver dessuten andre betegnelser på dekksiden, for eksempel produserens navn og dekktype.

Dekkbredde (3)

Bredden angis i millimeter (f.eks. 175 mm). Når det gjelder vanlige personbildekk strekker bredden seg fra 125 mm (f.eks. 125/80 R 12) til ca 335 mm (f.eks. 335/30 R 19). Dessuten øker dekkbredden med 10 mm. Særegne dekk med nytt hjul- og dekksystem (f.eks. TD-dekk av Dunlop eller TRX- eller TDX-dekk av Michelin) har andre millimetermål på bredden. Bredden strekker seg fra 160 mm til 240 mm. Den faktiske bredden kan avvike litt som følge av produksjonstoleranse og varierer med få milimeter fra en produsent til en annen. Dessuten avhenger denne variasjonen også av bredden til felgen som dekket monteres på.  

Normen tillater å montere de fleste dekkene på felger med ulik bredde. Forskjellene fører til at man i visse biler får montere kun dekk av spesielle produsenter (merkesforbindelse) eller kun i kombinasjon med særegne felger. Kun disse dekkene gir sikkerhet (også ved utslag og full last). Bruk av snøkjeder kan også avhenge av spesielle felgfabrikat og felgbredde. Det er derfor viktig å være oppmerksom på alle opplysninger i bilens vognkort og bilboken.

Forholdet mellom høyde og bredde (serie ...... /50, /60, /70, /80 (4)

Dette gjelder forholdet mellom dekkets høyde i prosent. Hvis profilen er /50 innebærer det at dekkhøyden er halv så stor som dekkbredden. Jo mindre profil desto mindre dekksiden - det er vanlig for sportsbiler (225/45...) Unntak: på dekk med 80- og 82-profilen var betegningen ".../80" tidligere uvanlig - i eldre bilers vognkort kan det derfor stå "155 R 13". Ved dekkjøp tilsvarer det nå betegnelsen "155/80 R 13".   

Dekktype (5)

"R" betyr her radial (det er ofte skrevet på dekket). Det innebærer dagens vanlige dekkonstruksjon med radialt ordnede kordtråd så at de går i rett vinkel på slitebanen. I 60-tallet var diagonaldekk standard. Dersom et dekk er diagonal, står det istedenfor "D" eller "-". Bemerkning: Man bør montere dekk av en viss type på alle hjul i bilen. Etter StVZO § 36 er det forbudt å blande ulike dekktyper på en bil, dvs. diagonal- og radialdekk.    

Felgens diameter (5)   

Felgens diameter fås av diagonalen fra en felgkant til en annen. Felgdimensjonen angis i tommer ("). Den ofteste dimensjonen strekker seg fra 10" til 20". Vedrørende TD-dekk fra Dunlop liknende TRX-, TDX-dekk eller PAX-systemet fra Michelin angis felgens diameter i millimeter. Den ofteste dimensjonen strekker seg fra 315 mm til 440 mm.   

Belastningsindeks (Load Indeks LI) (7)

Belastningsindeks er en kode for dekkets belastningsgrense. Alle LI-verdiene, framstilte i en normgivende tabell, ordnes etter en bestemt belastning ved et fastsatt lufttrykk, for eksempel "85" = 515 kg. Belastningen av de monterte dekkene må tilsvare koden i bilens vognkort. Høyere LI-verdier er også mulige. Tilleggsbetegnelse "Reinforced" betegner dekk med særlig høy belastningsnivå (for lette lastebiler, minibusser, vaner og terrengbiler). LI-verdiene er derfor likt høye i dette tilfellet.   

Li . Kg
63 . 272
64 . 280
65 . 290
66 . 300
67 . 307
68 . 315
69 . 325
70 . 335
71 . 345
72 . 355
73 . 365
74 . 375
75 . 387
76 . 400
77 . 412
78 . 425
79 . 437
80 . 450
81 . 462
82 . 475
83 . 487
84 . 500
85 . 515
86 . 530
87 . 545
88 . 560
89 . 580
90 . 600
91 . 615
92 . 630
93 . 650
94 . 670
95 . 690
96 . 710
97 . 730
98 . 750
99 . 775
100 . 800
101 . 825
102 . 850
103 . 875
104 . 900
105 . 925
106 . 950
107 . 975
108 . 1000
109 . 1030
110 . 1060
111 . 1090
112 . 1120

Hastighetsindeks (GSY, også Speedindeks) (8) 

Bokstavene angir den høyeste tillatte bilhastigheten. Bokstavene er ordnet i følgende kategorier (den vanligste GSY for personbiler er framstilt her) 

GSY . km/h
M . 130
N . 140
P . 150
Q . 160
R . 170
S . 180
T . 190
U . 200
H . 210
V . 240
W . 270
Y . 300
ZR . >240

Kjøreretning  

Dekk med særegen type gummiering inneholder slike betegnelser som "Omdreining", "Omdreiningsretning", "Retning". Pilekombinasjoner viser omdreiningsretning. Ved dekkmontering bør man være oppmerksom på den angitte omdreiningsretnignen.  

Tubeless ("Slangeløs") (9)

Vanlige dekk for personbiler er vanligvis slangeløse dekk. Slangemontering er ikke bare unødvendig men også i noen tilfeller forbudt. Ved noen tvil bør man henvende seg til dekkprodusenten. Dersom dekk blir skadet ved lufttap bør det betraktes som erstatningsmiddel.    

Produksjonsdato (10)

Det fortidige kodesystemet, dvs. de tre siste sifrene av såkalt DOT-nummer viste produksjonsdatoen (de to første sifrene betegnet produksjonsuken, mens det siste sifferet stod for det siste tallet av produksjonsåret). For eksempel: 409 = uken 40 året 1999. Det nye kodesystemet gyldig fra 01.01.2000 inneholder fire sifrer. For eksempel 0100 betyr at dekket var produsert i den første uken i året 2000.  

Slitasjeindikator (Treadwear Indicator , "TWI") (11)

På hjemmesiden opptrer TWI-forkortelse ofte (andre betegnelser er også mulige). Etter å ha fulgt pileretningen merkes det at gummieringen ikke er helt innfallen noen steder. Årsaken er at hvis dekket slites til 1,6 mm er disse plassene på slitebanen synlige. Dette er slitasjegrensen. Liknende situasjoner bør ikke forekomme. Hvis gummieringen er under 3 mm synker veigrepet, særlig ved kjøring på vått føre.  

M+S (vinterdekk/helårsdekk) (13)

Vinterdekk har betegnelsen M+S eller liknende. Det gjelder ikke særegne typer dekk knyttet til spesielle krav angående deres bruk om vinteren. Det er knyttet til visse reguleringer angående den krevende hastighetsklassen.   

Spesielle vilkår i visse land:

Dersom dekket inneholder betegnelsen "vinterutstyr" innebærer det at dekket må være utstyrt med M+S symbol. Særlig i Østerrike er det krav på minst 4 mm dybde i gummieringen. I Tyskland finnes det ikke en slik regel men et dekk med gummiering under 4 mm er virkelig mindre tilpasset til vinterkjøring.  

Betegnelse "E":

Betegnelse "ECE" har ofte formen "E" eller "e" og bekrefter at dekket er produsert i samsvar med den europeiske normen (ECE- R 30). Bilde 6: det merkede sifferet "12" viser at det er Østerrike som gjennomfører en slik kontroll. Obs: fra produksjonsdato 1.10.98 (DOT-nummer blir 408 - uken 40, året 1998) har det vært obligatorisk å ha DOT-nummer på dekket. Det er derfor forbudt å montere dekk produsert etter 1.10.98 som ikke har DOT-nummer på. Ved EU-kontroll ville det ha vært notert som "alvorlig feil".   

Regummierte dekk

Regummierte dekk blir merket med "R" - "retread" eller "retreaded". Regummieringsdatoen er merket på samme måte som ny dekks produksjonsdato.

Til noen grad kan bildata avvike fra kravene angitt i vognkortet. Vanligvis  må betegnelser på dekket stemme med betegnelser i vognkortet, men noen unntak er mulige:

• Belastningsindeks LI: det monterte dekkets belastningsindeks kan være høyere enn indeksen angitt i vognkortet. Eksempel: Vognkort: 165/65 R 13 76 T, dekkbetegnelse: 165/65 R13 77 T. 
• Hastighetsindeks kan være høyere på dekket enn den merket i kortet. Eksempel: vognkort: 185/65 R14 86 H, dekkbetegnelse kan være 185/65 R14 86 V.  
• Vinter- eller helårsdekk: hastighetsindeks kan være lavere enn indeksen angitt i vognkortet for sommerdekk. I dette tilfellet er det viktig å sette i kjørerens øyensyn et klistremerke med informasjon om den høyeste tillatte hastigheten for M+S merkede dekk. Eksempel: vognkort: 195/65 R 14 89 H (sommerdekk), dekkbetegnelse kan være: 195/65 R 14 89 Q M+S. I dette tilfellet er den maksimale dekkhastigheten tilpasset den maksimale bilhastigheten og den bør overholdes.   
• P-dekk  (amerikansk klassifisering, betegnelse for eksempel: P 225/60 R 15 ...) De kan anvendes under forutsetning av at de tilsvarer normen: ECE R-30, dvs. slitasjeindikatoren må tilsvare normen notert i bilboken. Dersom det finnes noen betegnelsesavvikelser fra normen ECE-R30 (f.eks. mangel på belastningsindeks eller hastighetsindeks) må dekkprodusenten avgi skriftlig bekreftelse at et slikt dekk stemmer med ECE-normen. Bekreftelsen bør kjøreren ha med under kjøring. Dersom i bilpapirene nevnes P-dekk (særlig amerikanske bilmodeller), må man også anvende dekk med normen ECE-R30, hvis betegnelsen, untatt mangel på P-merkingen, stemmer med papirene. 
• ZR- og VR-dekk. I noen eldre vognkort finnes det slike betegnelser. Da må man også bruke høyhastighetsdekk "W" (til 270 km/t) samt likt høy belastningsindeks dersom bilen ikke overgår maksimal hastighet på 260 km/t (betegnelsessiffer blir 6 på vognkortet) og det finnes ikke andre betegnelser angående fabrikatet og typen (siffer 33). Er man i tvil bør man henvende seg til bil- eller dekkprodusenten.   

Dersom du ønsker å montere dekk med dimensjon som ikke er angitt i bilens vognkort ber vi om at du på forhånd kontakter oss. Vi bistår så godt det lar seg gjøre å finne dimensjoner som lar seg montere uten etterkontroll hos Vegvesenet.